Anger

Jan Rune Holdhus er komiker, sanger og skuespiller. Han har et nostalgisk forhold til anger, og mener at anger er å se tilbake på ting som du skulle ønske du hadde gjort.

Vi snakker bl.a. om å lage en musikal om åpningsseremonier på grunn av hans store kjærlighet til åpningsseremonien på Lillehammer-OL, spesielt, om at mange mener at man skal holde seg til én ting, og ikke ha for mange hatter, om å ha vokst opp med et ønske om å bli alt fra Disney-tegner til arkitekt, at de som sier at kvinner ikke er morsomme må ta seg en pære, at det fins onde mennesker, å balansere helt i midten politisk, at karakteren June Kommune kom til fordi han var så irritert på kommunen som ikke strødde under pandemien, og at det ble hans største hit og har fulgt han siden, at June er et positivt utløp for han for å få ut sine egne sinte meninger, men at han ikke vil assosieres kun med den karakteren, hvordan det var å være the only gay in the village da han begynte å stå på scenen, å bli mer og mer redd for å gå på scenen når årene går, fordi det alltid blir mer å tape, at han smugla noe ulovlig i et eller annet hulrom på et cruiseskip en gang og en god del om en felles fascinasjon for Titanic, om at Beethovens femte symfoni er den beste og om å være daglig leder for kinokiosker.

Linnea Iversen-Schermann er salgssjef. Hun angrer ikke på noe hun har gjort, for det har ført til noe annet, så lenge hun ikke har gjort noe kjipt mot et annet menneske.

Vi snakker bl.a. om å selge alt hun og familien eier for å seile rundt i verden i en katamaran i to år, om å ha fått hjerteflimmer og måtte operere hjertet før hun skal reise med familien på bokstavelig talt ukjent farvann, om å ha vært sammen med mannen sin i 17 år og etter at de fikk sitt første barn oppleve at psyken hans ble dårligere, og at det å hoppe av hamsterhjulet skal bli en måte for ham å ta tilbake kontrollen i livet sitt, at hun følte seg som en alenemor i en lang periode og måtte finne på unnskyldninger for at mannen hennes ikke var med på ting, om å ha vokst opp med en far som har vært inn og ut av fengsel, men som var verdens beste pappa og hennes beste venn, selv om hun nå er glad for å være kjent for noe annet enn å bare være datteren hans, å ha forstått at materialisme ikke betyr noe som helst, at hun som enebarn ønsket at datteren sin fikk en søster og en god del om å være stressa på innsiden, men ikke vise det for verden, at drømmen om å bli politi ble byttet ut med mote og at hun heldigvis klarer å sovne når som helst.