FRIHETEN

Friheten nr. 10 2026 (7. mai 2026)
LEDER: Mai er de historiske revisjonistenes måned

Av redaksjonsmedlem Terje Alnes (Abonnement 74 69 99 91 - [email protected] - 459 00 748 (tekstmelding). Telefontid er mandag-fredag 10.00-14.00).

Hvem som skal kontrollere fortellingen om fortiden, selve kampen om historien, er særlig intens i mai. Vi tenker på merkedagene 8. mai og 9. mai, og vår kollektive forståelse av 2. verdenskrig.

8. mai er den offisielle Frigjøringsdagen i Norge. 8. mai 1945 kapitulerte de tyske okkupantene og fem år med okkupasjon og krig var over. Dagen er markert alle år siden, og vi hedrer dem som ofret seg for Norges frihet og kjempet mot okkupasjonen og nazismens tankegods. Når det gjelder motstandskamp sto Norges Kommunistiske Parti i fremste rekke. NKP var det første partiet som ble forbudt under okkupasjonen. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941, var medlemmer av NKP de første som gjorde væpnet motstand mot okkupantene. I forhold til størrelse var NKP den organisasjonen som mistet flest medlemmer under krigen. 21 av 23 medlemmer av NKPs Sentralkomite ofret sitt liv i kampen mot de tyske okkupantene.

På grunn av dette offeret, av vår allierte Sovjetunionens helt avgjørende seier på Østfronten, og den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark høsten 1944, hadde både Sovjetunionen og de norske kommunistene stor sympati og oppslutning i befolkningen. Ved det første Stortingsvalget etter krigen fikk NKP valgt inn 11 representanter. Denne avisen – Friheten – var i 1945 landets nest største avis etter Aftenposten! NKP var i årene rett etter krigen en reell utfordrer til Arbeiderpartiets kontroll over fagbevegelsen, i LO hadde kommunistene en sannsynlig oppslutning på mellom 30-40 %.

Men hvor lenge skulle dette vare? En bølge av anti-kommunisme traff landet som en tsunami fra vest. Winston Churchill argumenterte allerede i mars 1946 hardt for at vestlige land måtte samle seg i en anti-sovjetisk blokk. Einar Gerhardsens Kråkerøytale i februar 1948 skremte befolkningen fra å søke seg til partiet, da han stemplet NKP som en fiende av «det norske folkets frihet og demokrati». Samtidig ble den norske motstandskampen omskrevet, nå med «hjemmefronten» og de vestlige allierte i helterollene. Det var avgjørende viktig å demonisere Sovjetunionen og NKP, noe som skapte et politisk klima som gjorde det mulig å melde Norge inn i NATO i 1949.

I 2011 bestemte regjeringen seg for å omgjøre Frigjøringsdagen til en Frigjørings- og veterandag. På den måten kobler det offisielle Norge motstandskampen fra 2. verdenskrig til Forsvarets utenlandsoperasjoner etter 1945. Dette blir helt galt. Forsvaret må gjerne hedre sine veteraner. Mer enn 100.000 nordmenn har tjenestegjort i utlandet etter 2. verdenskrig. Men disse oppdragene har vært svært forskjellige. Mange oppdrag under FN-flagg har vært av en natur som også vi kan støtte.

Men å sidestille motstandskampen under 2. verdenskrig med norsk deltakelse i krigføringen mot Jugoslavia, i Afghanistan og Libya, og «engasjementet» i Irak, der Norge i realiteten har støttet opp om en amerikansk okkupasjon, reagerer vi sterkt på. Noen av disse krigene har vært rene angrepskriger, ulovlige etter folkeretten, startet på grunnlag av løgner, og med katastrofale følger for de land som er blitt angrepet og okkupert av NATO.

Vi må derfor ta 8. mai tilbake fra de historiske revisjonistene, og gjenreise dagen som en ren Frigjøringsdag!

9. mai feirer folket i det tidligere Sovjetunionen det som kalles Seiersdagen, som markerer Den Røde Arme og det sovjetiske folks seier over Hitler-Tyskland og nazismen. Dessverre er det politiske klimaet blitt slik at det offisielle Norge ikke vil markere den sovjetiske innsatsen eller hedre minnet til de sovjetiske borgerne som mistet livet i Norge.

100.000 sovjetiske krigsfanger ble sendt til Norge i løpet av krigsårene. De fleste fangene var soldater fra den Røde Armé, men det var også 7.000 sivile, sovjetiske borgere. Av disse 1.400 kvinner og 400 barn. Disse fangene ble brukt som slaver av de tyske okkupantene og plassert i over 500 fangeleirer over hele landet. Her ble de satt til tungt fysisk arbeid på byggeprosjekter som tyskerne sto bak. Sykdom var den største faren for krigsfangene i Norge. Men mange døde også av mishandling og ren sult. Imidlertid ble mange sovjetiske krigsfanger reddet ved at nordmenn utenfor leirene fikk smuglet inn mat og klær til de stakkars menneskene.

Dette er det viktig å minne om i dag. Under 2. verdenskrig var Sovjetunionen vår allierte, og helt avgjørende for norsk frigjøring. Hollywood har skapt et inntrykk av at det var USA som vant 2. verdenskrig, men dette er en grov omskriving av realitetene. Vi må minne det norske folk på at det først og fremst var Sovjetunionens innsats som knuste Hitler-Tyskland, at krigen ble vunnet på østfronten.

Under hele 2. verdenskrig mistet ca. 10.000 nordmenn livet. 3.800 av disse var sjøfolk. Av norske militære styrker ble 2.000 drept. Sammenlikn dette med de sovjetiske tallene. Bare i Norge døde 13.700 sovjetiske krigsfanger, og de utgjør dermed den gruppen som hadde størst tap på norsk jord. Som vi vet mistet Sovjetunionen opp mot 27 millioner mennesker i den katastrofen som 2. verdenskrig var.

Dette må vi ikke glemme: Norges og Sovjetunionens felles kamp mot nazismens tankegods! En som ikke har glemt er den slovakiske statsministeren Robert Fico, som har kunngjort at han vil delta på seiersdagsseremonien i Moskva 9. mai. «Jeg vet ikke hva dere lærer på skolen, men dette bør dere vite: Her i Slovakia mistet 60.000 soldater fra Den røde armé livet. Landet vårt ble frigjort takket være dem», sier Fico.

Imens er det nok av historierevisjonister som gjør en innsats for å omskrive historien om 2. verdenskrig i Norge. Rundt om i landet er det en rekke gravplasser og monumenter for de sovjetiske falne. I 2024 ble f.eks. teksten på minnebautaen over falne soldater på Jørstadmoen endret. Krigsfangene ble kalt «utenlandske» istedenfor «sovjetrussiske». Historieprofessor Tore Pryser viste den gang til at også minnesmerker i Finnmark er endret. «Historieforfalskning», kalte han det.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina er denne prosessen intensivert. Store Norske Leksikon på nett nevner nå «minnediplomati» som et eksempel på russisk ikke-militær, hybrid krigføring. «Minnediplomatiet» er også blitt gjenstand for studier ved UiT Norges arktiske universitet. Professor Kari Aga Myklebost beskriver dette som bruk av fortida som symbolsk ressurs. Vedlikehold og bekransninger av sovjetiske og russiske krigsmonumenter i Nord-Norge omtales som «vellykket omdømmebygging for Russland». Underforstått: Dette er en politisk tvilsom aktivitet som må stoppes.

Dette illustrerer hvor viktig kampen om vårt kollektive minne er. Å bekjempe de historiske revisjonistene er en politisk nødvendighet!

Friheten nr. 9 2026 (23. april 2026)
LEDER: NÅ ER DET NOK STØRE

Av redaktør Odd-Jarl Gerhardsen (Abonnement 74 69 99 91 - [email protected] - 459 00 748 (tekstmelding). Telefontid er mandag-fredag 10.00-14.00).

Så får vi nok en gang dyrtiden «midt i fleisen».

Torsdag i forrige uke opplevde innbyggerne i Midt-Norge noe som undertegnede tidligere ikke trodde var mulig. I energisone NO3 som omfatter denne landsdelen kunne vi konstatere at prisen på strøm var den høyeste i hele Europa. Hvordan ble det slik i Norge, et land som bygget mye av sin velstand på å skaffe innbyggerne billig og ren strøm. I tillegg ga de norsk kraftkrevende industri en stor konkurransefordel. En del av forklaringen ligger nok i at det er bygget en forsyningslinje over Sognefjorden slik at det er mulig å sende strømmen sørover til de «berømte» utenlandskablene slik at også Midt-Norge får like høye priser som energisone NO1 og NO2 som ligger lenger sør og som kan sende strømmen vår ut av landet. Og nok en gang får vi et bevis på at energiministeren farer med løgn og usannheter.

Vi ble forespeilet at en slik linje sørover i beste fall skulle utjevne forskjellene på strømprisen i de ulike energisoner, men denne situasjonen kunne vi ikke se for oss. Det minner stygt om den løgn som ble oss fortalt da de nyeste kablene til utlandet ble vedtatt bygd, nemlig at det kunne bli noen få øre dyrere strøm for befolkningen. Enten så er de norske stortingsrepresentantene dumme, eller så lyver de befolkningen rett opp i ansiktet. Norske forbrukere blir taperne uansett. Nå har regjeringen riktignok innført såkalt Norgespris slik at vi slipper å betale mer enn 50 øre pr.kwh, og da er det selvfølgelig moms på beløpet. Nå kommer regningen, og den blir på flere milliarder kroner som selvsagt må betales av samfunnet. Det vil si alle som betaler skatt her i landet. For oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland som det egentlig heter kan man jo ikke bruke av for da stiger inflasjonen, og da må renten heves.

I tillegg har prisen på drivstoff som bensin og diesel gått rett til værs takket være at USA og Israel har angrepet Iran som selvsagt her svart med å stenge Hormuzstredet, noe som rammer oljetransporten ut av Persiagulfen. Riktignok har Stortinget tvunget Støre og kompani til å fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel midlertidig. Den skal jo selvfølgelig opp igjen 1.september. Riktignok gjenstår det stadig å få fjernet hele CO2 avgiften på diesel, men finansminister Stoltenberg forsikrer oss om at også denne skal fjernes. Man må bare diskutere litt med EU først. Dette er nok et bevis på at vi ikke lenger er såkalt «herre i eget hus», men at en vesentlig del av forvaltningen av norske ressurser er i lomma på EU. Heldigvis er det fremdeles flertall i folket mot EU, selv om flere partier på høyresiden ønsker seg en ny debatt for å få oss med på galskapen.

Siden 2024 har styringsrenten fra Norges Bank vært på 4,5 prosent og fra i fjor har det vært signaler om at renten skal ned. Nå har plutselig pipen fått en helt annen låt fordi inflasjonen stiger mer enn det regjeringen har forventet. Vi har hele tiden levd i den tro at renten skulle være et middel for å hindre luksus og overforbruk i befolkningen. Men nå stiger renten fordi prisen på energi som vi er avhengig av, og som vi har gitt bort råderetten over, stiger til uante høyder. Dette har ingenting med luksus eller overforbruk å gjøre, men Norges Bank forklarer at de bare sørger for at inflasjonen må ned. Nå har derimot flere økonomer tatt til orde for at renteheving ikke er veien å gå, da et slikt tiltak kun gjør den jevne norske borger fattigere.

Sjefsøkonom i KS Torbjørn Eika mener en renteøkning vil gjøre mer skade enn gagn for norsk økonomi og sjeføkonom i Eika Jan Ludvig Andreassen sier at pengepolitikken i Norge er inne på et feilspor. Han mener at Norges bank bør senke renten, blant annet fordi utviklingen bidrar til at husleier og boligkostnader stiger alt for mye. Dette er en del av den såkalte kjerneinflasjonen som Norges bank styrer etter. Han mener derimot at staten enten må bygge flere boliger, eller at inflasjonsmålet på 2 prosent droppes. Men regjeringen som har gitt Norges Bank mandatet vil ikke høre på det øret.

Regjeringen har også kommet med signaler om at vi kanskje må belage oss på drivstoffrasjonering slik som vi opplevde i 1973. For oljenasjonen Norge har selvsagt ingen beredskapslager for drivstoff som varer mer enn 20 dager, i motsetning til våre naboland Sverige og Finland som har lager for 90 dager. I tillegg har Norge kun et gjenværende oljeraffineri nemlig Mongstad. Raffineriet på Slagentangen ble nedlagt i 2021.

Det blir bare mer og mer tydelig at den sittende regjeringen, som så fint kaller seg for Arbeiderpartiet og stiller seg på venstresiden i norsk politikk, egentlig er det som vi kaller klasseforrædere.

Med alle skandalene de har hatt i egne rekker den siste tiden, håper vi at de snart en gang for alle blir avslørt slik at vi kan få et sosialistisk styresett som tar vare på det norske folket.