Paragon

Du, vi har bare vært ute og øvd oss på å bli skikkelig gode med folk – et arbeid vi begynte for straks 15 år siden.

Den gangen, i 2010, fikk Aleksander Andersen en sprø ide om å pusse opp en gammel buss for å lage en omreisende redaksjon. Han ville reise, ha det gøy og lære seg å lage film.

Jeg husker ikke helt hvordan han klarte det kunststykket det var å faktisk overtale meg og Martin Slottemo Lyngstad, men uansett, vi endte opp på Bauhaus for å kjøpe dusj, do og vanntank.

Så kom 22. juli, og alt ble kastet i luften.

"Fra Ungdommen - et portrett av en generasjon" var et forsøk på å sette en nasjonal tragedie i en større sammenheng enn bare sorgen og alvoret.

Etter fire ganske sprø år samlet vi de 35 unge menneskene vi møtte, noen overlevende og langt flere som bare var helt vanlig uvanlig ungdom, i en bok på Cappelen Damm og en TV-serie hos Aftenposten.

Fra Ungdommen var et kaotisk eventyr og en litt annerlerdes filmskole (der vi etter tre år ennå ikke kunne redigere bedre enn at Anton måtte inn og redde filmene).

Også var det første steg på det som om... tre (!) dager er blitt en 15 år lang historie.

Du, vi har bare vært ute og øvd oss på å bli skikkelig gode med folk, slik som biologen Sondre.

– Har verden et problem har sopp en løsning, sa Sondre – som vi møtte i forbindelse med Tekna sitt 150-årsjubileum – og vinket oss inn i en biiiiiiteliten lab.

Vi hadde som du skjønner løsningen. Hva var så problemet?

Vel, at Sondre, slik som superentuasiastiske forskere flest, snakket seg langt, langt, langt vekk – og at vi skulle lage en kort film.

For 150-årsjubilanten Tekna, på oppdrag fra Bureau.

Vel, vi har bare vært ute og øvd oss på å bli skikkelig gode med folk, slik som Heinrich Jung.

Hos ham grynter grisene rundt i sin helt egne blomkålåker, hvor de mesker seg i snadder og ellers leker gjemsel, før de tar seg en cowboystrekk i familiehyttene sine, med prima utsikt til Jung som trener sprangridning.

– Med små barn og med dyr må du være tålmodig, sier Jüng, som er en av matprodusentene vi møtte på oppdrag fra Kolonihagen, som driver med økologisk mat.

– Det er deres behov som er viktig. Ikke våre.