Anne Lindmo

Hva skjedde etterpå? Etter at vi snudde? Jo - da gikk vi ned til high camp, og sov gjennom den kaldeste natta på turen, Rune sov dårlig, jeg som en stein, vannflaska mi fikk lekkasje så jeg våkna på is, så gikk vi over den vakreste villeste eggen og fikk utsikten vi aldri glemmer enda en gang, og dunka videre nedover i nitten strake timer hele veien ned til basecamp. De siste timene mot basecamp tenkte jeg at jeg ikke ville at turen skulle være over. Jeg ville fortsette å bare være i det enkle parallelle universet med dager som bare handler om å samarbeide, bruke krefter og være midt i naturen og elementene. Etter nitten timer marsj var jeg så sliten at jeg så syner, vi kom oss i telt, lå i komasøvn i fire timer og ble bråvekket av beskjed om to fly som var på vei. Vi reiv camp på en knapp time, ett fly kom seg ned og hentet halve gjengen før snøværet kom og alt gikk i hvitt. Plutselig måtte vi venne oss til tanken på at vi ble værfaste. Det løste vi med å drikke en øl, ete resten av smågodtet og sove på pulkene våre, uten å ta innover oss tanken på at vi kanskje måtte ligge der i flere døgn. Klokka 16:30 på ettermiddagen ble det brått et lite opplett i skydekket, slik at det siste flyet kunne komme ned og ta oss med tilbake til virkeligheten. Til resten av gjengen, til salat og eple og sengetøy og bluberry mojito og en diger deilig fest og masse klem og hoi og hurra og takk og pris for alt vi har fått kjempe oss gjennom, nyte og oppleve sammen. Og dele med alle dere som har sett serien og har ti tusen morsomme spørsmål og kommentarer. Takk for at dere har fulgt oss, har dere flere ting dere lurer på, jeg skal svare så godt jeg kan!