Flow Energy

Nettsiden vår har blitt helt ny!

Etter en måned med totalrenovering kan vi endelig relansere

https://www.flowenergy.no

med en helt ny og tydeligere profil. Velkommen inn!

Flow Energy
Stedet for helende behandling
~ Atlaskorrigering
~ Strukturell bindevevsterapi
~ Jungiansk dybdepsykologi
~ Spiritualitet og sinn
~ Klassisk psykologi

Vi benytter hele vårt vesen med dyp tilstedeværelse og omtanke i alle våre behandlinger.

Å kunne se opp på stjernehimmelen
Med åpent blikk
Høre lyden av stjernene
Hvilende i utalligheten og uendeligheten
Den kalde varmende vissheten om det uforanderlige
Det uforanderlige i evig endring

Å kunne se opp på stjernehimmelen
Uten dette

Å se opp på stjernehimmelen
Årvåkent og utslitt
Gjennombore millimeter for millimeter på let etter det som kan komme
Skjelne det usikre mørket fra det som er enda mørkere

Jeg kjenner frykten i kroppen
Redselen knuger om de livgivende knoklene
Jager gjennom marg og bein
Jagerflyene er ikke lenger lyden av noe langt borte
Luftvernsirenene er lyden av hva som kommer
Å, bare det ikke kommer
Bare det ikke gjør vondt
Sirenene fra utrykningskjøretøy bærer ikke lenger bud om å bli tatt vare på
Lyden fra luftambulansens helikopter får meg til å krympe meg
Å bli redd for det som redder

Omgivelsene ble kanskje aldri helt min venn igjen
Og nå må jeg igjen passe meg for mine fiender
Og for mine venner som kanskje vil meg vondt
Hva vet jeg

Årvåkent sanser jeg mine omgivelser
Skjelner hva som er trygt og hva som er utrygt
Skjelner hva som er lov og hva som blir slått ned på
Med alle midler
Frihetstrangen i meg er sterk
Med millimeterpresisjon har jeg stålkontroll på hvor grensene går
Smertelig har jeg erfart hvor grensene går
Men jeg vet at om ikke grensene tøyes så snevres de ytterligere inn

Å holde meg på komfortabel avstand til menneskeskapte umenneskelige grenser
Å gi meg selv en komfortsone med god buffer mot der jeg vet at det smeller
Det kan være fint innimellom, når jeg trenger å hvile ut
Men komfortsonen er intet blivende sted
Da blir den stadig mindre
Og mindre
Borte

Vissheten om at det er så mye mer enn dette
Vissheten om at det er annerledes på den andre siden

Å se opp på stjernehimmelen med fortvilelse
En ny dag truer

Bare de som noen gang har blitt fratatt friheten vet hva ufrihet virkelig er, og gjør
Med en selv, med en selv i verden, med verden
Med det å se opp på stjernehimmelen
Det snur til et så inderlig håp om at det uendelige uforanderlige bare skal kunne ta slutt

Tom Eikelind

Trauma occurs when our capacity to process emotional, psychic, and somatic experience is overwhelmed.

In addition to this shattering of information processing, there is the lived reality of the missing Friend, resulting in an unendurable sense of aloneness.

Not only do we experience a flooding of unbearable images, feelings, and sensations, but at some basic level we’re alone with all that.

In my experience, it is this aloneness, in the end, that is so devastating to us as sensitive, relational human beings, with a nervous system that has been crafted for companionship.

As an act of mercy and compassion, we make the journey inside the neural network holding our unmetabolized shame, rage, terror, and grief. For it is within the center of that mandala where we will find the frozen, confused, and scared one who has become stuck in the time machine of trauma and lost in the disorganizing fields of implicit memory.

To behold the lost orphans of psyche and soma and listen, hold, feed, surround, and love them, so that they feel felt and understood, and more than anything help them to know that they are safe now, perhaps for the first time ever.

To bear witness to their untold story as it unfolds across verbal, somatic, and autonomic narratives:

“Yes, I hear you, I see you, I want to know you, hold you, care for you, listen to you. I will not forget you. I will not forsake you. You are allowed to be. You are no longer alone. It is okay now. You are safe. Even if you continue to shatter, I will collect the pieces within a holy vase.”

It is a reparative neural experience that unveils that sacred soothing, where the unmetabolized images, feelings, and sensations are taken into the sanctuary and placed on the altar in front of us. This holding allows the secret nutrients to be disclosed and for the scattered pieces to return to their rightful place within the larger ecology of being.

While understanding and insight can be supportive, it is right-brain immersion in fields of safety which fosters cellular restructuring.

The psyche will reassemble when it feels safe.

The body will reorganize when it feels safe.

Image by Serene Starts

No amount of teachings, no gurus, no coaches, no words can give us the wisdom we already have within, but of which we may be unconscious. They may point to the direction, but only our own experience can unlock the knowing.

We have to look deep within ourselves, behind reason, logic and ego, there we will find the wisdom and be able to listen to our soul. Each of us must go to the source first hand.

•
•
•
•