Team Save

Finnmarksløpet 2026🤩

Det var mye nerver før start. Samtidig var det helt fantastisk å kjøre ut av gågata i Alta med så mange mennesker som sto og heiet. Det er en opplevelse jeg sent kommer til å glemme.

Første etappe gikk ganske greit. Men Detsikalia… den var tung! Mye tyngre enn jeg hadde sett for meg. Det var til og med noen som sa at jeg var like rød som en tomat da jeg kom opp 😅 Det var ganske mildt ute også, så føret var tungt.

Jeg ankom sjekkpunkt Jotka og fikk 3 timer hvile.

Den andre etappen gikk kjempefint! Spannet hadde fint driv hele veien, og sporene på tur mot Suossjavri var gode. Jeg kom frem midt på natta, og der hadde jeg 6 timer hvile. Jeg sov rundt 4 timer, men matlysten var ikke helt på topp 😅

Jeg startet ut igjen litt før kl. 07. Dette var den lengste etappen, og føret var ekstremt dårlig. Jeg ble sliten. Hundene ble slitne. På et tidspunkt vurderte jeg faktisk å bryte. Men med god hjelp fra Sigmund og løypekjøreren klarte vi å komme oss til siste sjekkpunkt, Jotka 2.

Da begynte det virkelig å merkes på hundene hvor langt vi hadde kjørt. De sov nesten hele hvilen på 3 timer.

Da jeg kom inn, ville veterinærene se på den ene hunden, Kasi. Håndleddet hennes var litt hovent. Etter hvilen tok veterinæren en ny titt, og vi ble enige om at det var best at hun ble igjen. Det var en ganske lett avgjørelse å ta, og jeg tok det med et smil☺️ For hundenes helse kommer alltid først.

Jeg startet derfor ut fra Jotka 2 med 5 av 6 hunder. Hundene var slitne, jeg var sliten, og jeg hadde veldig liten tro på at vi faktisk skulle klare å komme oss til mål. Lederen min, Kuling, ville ikke gå i starten. Hun dro oss ut av løypa flere ganger og ville til og med snu.

Men da vi kom oss over veien fra Jotka, begynte det heldigvis å gå bedre.

Turen ned mot mål var fin, men krevende. Hundene var slitne og hørte ikke alltid helt på meg 😅 Men igjen, med god hjelp fra løypekjøreren kom vi oss ned til Altaelva.

Der oppdaget jeg at en av hundene haltet (Upepo), så jeg tok han opp i sleden.

De siste bakkene før mål var ekstremt tunge. Jeg sprang bak sleden og dyttet, og jeg var virkelig usikker på om vi kom til å klare å komme oss opp.

Men så, plutselig, var vi der. Vi kjørte inn i gågata til tonene av Conquest of Paradise, og ble møtt av et overraskende stort publikum. Den følelsen var helt ubeskrivelig.

Jeg fikk også utrolig mye ros fra veterinærene for jobben jeg gjorde på sjekkpunktene, og for avgjørelsene jeg tok underveis i løpet. Det betyr veldig mye!

Jeg er utrolig stolt av hundene og innsatsen de la ned. De ga virkelig alt ❤️

Jeg vil også si tusen takk til alle som har heiet på meg underveis i løpet. Det har betydd mer enn dere kanskje tror, og det har virkelig gitt meg motivasjon til å fortsette når det var som tyngst ❤️

Til slutt vil jeg rette en stor takk til Paul Harald for at jeg fikk denne muligheten. Han har vist meg hundekjøring på en mye dypere måte, og vært utrolig villig til å lære bort. Det setter jeg enormt stor pris på ❤️

Kanskje vi sees til start neste år🤭

Bjørkmanns
Rør og Bad As
Verte
Totalmassasje
Asbjørn Simensen as

Målgang Alta. Imponerende innsats! 💪💪❤️❤️

Nu e det klargjøring i Šjuoššjávri etter 6 timers hvile. Avgang kl 06.46. Både fører og hunder e ved godt mot! 🤗

Litt av forberedelsene før start, et par intervjuer måtte også til! 😊